Oppegård Historielag
NOTAT
Fra historisk vandring 9.6.01 strekningen Hvitebjørn gård – Bjørnsrud langs oldtidsveien
Arrangør: Aktivitetsutvalget
Leder for vandringen: Eivind Barca
Samling på tunet på Hvitebjørn gård. Ca 10-12 deltakere – litt skuffende…
Eivind ga en ½-times orientering om 10 sentrale veiføringer i Oppegård; fra oldtidens 2 veier, en i øst og denne over Svartskog, og til nyere tids båtruter på Bunnefjorden og nåtidens E18.
Han knyttet oldtidsveien fra Gjersjødalen over ”Uppigard” til Fåle til de lokale gårdene og kirkestedet fra 1100-tallet. Interessant og spesielt for mange var opplysningene om at hjul på farkostene ikke ble vanlig i dette området - og for gjennonfarende for den saks skyld - før for ca 200 år siden. Det vil si at vandrere og ridende var de som trengte veifar helt fram til tidlig på 1800-tallet. Det var ellers først på 16-1700-tallet at vedlikehold av veifarende ble satt i system. Da var det spesielt organisering av posttransporten som medførte plikt og ansvar for bøndene til å holde veiene farbare. Oldtidsveiene ble da etter hvert erstattet av nye veifar som kunne transporteres med hjulgående fartøy (for eksempel Fredrikshaldske Kongevei).
Eivind førte an på oldtidsveien sørover, som den første kilometeren følger senere kjørevei. Denne veien er fredet siden 1970-tallet, ned til toppen av Sandvadbakkene, men var allerede på fredningtidspunktet brutt av E18. Oldtidsveien følger imidlertid en mer vestlig trase ned mot overfarten over Delingsdalen. Underveis ser vi sannsynlige rasteplasser, dyrkningflater, og hulveien som stedvis fører ved siden av nåværende sti. Overfarten over Delingsdalen er nå gjørmete og bløt. Nåde den bonden med veiansvar som i tidligere tider forsømte sitt veivedlikehold på denne måten ! Vel over Delingsdalen kommer vi raskt opp i større dyrkbare flater opp mot Bjørnsrud. Disse flatene har vært dyrket opp mot nyere tid. Etter å ha fått en beskrivelse av ……. …….. som bodde på Bjørnsrud i 20-årene, om hvordan gårdstunet på Bjørnsrud så ut med låve og fjøs, var det klart for kafferast i solveggen på hovedbygningen på gården. Dette er eneste bygningen som står igjen, sammen med en mindre stue ved siden av. Denne stua anses for å være en av de eldste eksisterende bygningene i Oppegård, bygget på 1700-tallet (?)
Innimellom sine påvisninger av historiske punkt i terrenget, kunne Eivind komme med levende beskrivelser av hvordan man antar tidligere kulturer brukte området, og av livet på gårdene etter Svartedauen. Han kunne fortelle om antall personer som levde på gårdene fra 1800-tallet, og hvordan befolkningsutviklingen har vært senere.