Oppegård kommune
1410 KOLBOTN
Kolbotn 20. juni 2002
KOMMUNEPLAN 2003 –2015 HØRINGSUTTALELSE
Innledning
Styret i Oppegård Historielag har merket seg positive uttalelser om betydningen av å ivareta lokale kulturminner gjennom formuleringene for mål og utfordringer i arealdelen av planen:
· Verne om sporene som tidligere generasjoner har etterlatt.
· Bevare viktige natur- og kulturvernområder mot inngrep.
· Bevare og fremheve kulturlandskap, kulturminner og verneverdige bygninger.
· ”Kulturminnene og kultursporene bevares også best i grøntområder og jordbrukslandskap. Bevaring av kulturspor er særlig viktig fordi kunnskap om lokalhitorien, fremme tilhørighet og identitet, og gir grunnlag for sunn lokalpatriotisme”.
Intensjonene fra politisk ledelse og ledende administrasjon er det således ikke noe i veien med, og det er heller ikke denne delen av planen historielaget vier oppmerksomhet i uttalelsene nedenfor.
Det er det overmåte store ”gapet” som er oppstått mellom teori og praksis, både i saker som er håndtert i fjernere og i nærere fortid. Sporene fra manglende vilje til å styre utbyggingsiver på bekostning av kulturminnene skremmer.
Uheldige eksempler
Fra fjernere fortid nevnes bruddene i oldtidsvei fra Fløysbonn-Grønliåsen og sørover, hvor oldtidsveien er fullstendig borte i 3-400 meter strekning, nedbygget i en tid da andre kommuner sørover langs veien allerede var kommet langt på vei i å frede sporene på sine områder.
Fra nyere tid, da en endatil skulle tro at kunnskapene var kommet mye lenger, blir synlige og nedtegnede spor etter oldtidsvei på ”Kirkeveitraseen” Kurud – Oppegård kirke akseptert nedbygget, selv om den er inntegnet på kommunens kulturminnekart, og i de to sist foreliggende kommuneplaner, hhv Oppegård Vest og Oppegård Øst.
Med disse eksemplene gjør historielaget spesielt oppmerksom på behovet for et sterkt vern av de kulturminnene som både er registrert og som må forventes å bli påvist i overskuelig framtid.
Viktige kulturminner i Oppegård
Ethvert kulturminne som er registrert er viktig. Er det mange kulturminner av samme sort, kan noe rimeligvis vurderes.
De kulturminnene det er bare få av, eller er unike, må vernes nitid.
Slike kulturminner er gamle veifar. Oppegård har alltid vært gjennomfartsområde for transport nord-syd og motsatt (regionale kulturspor), og enkelte øst-vest og motsatt (lokale kulturspor). Derfor er veifarene unike og derfor særdeles viktige for Oppegård å ta vare på.
Nåværende vern
Eksemplene ovenfor viser at det vern som er etablert ikke er godt nok.
· Kulturminneplanen som temaplan blir i praksis ikke hensyntatt i plansaker.
· Til og med kommuneplanens registreringer har altså vært oversett.
Derfor må det i ny kommuneplan etableres bedre vern enn før.
Det er skuffende å registrere at planens teoretiske intensjon er helt borte i planens praktiske del.
Planforslagets forhold til kulturminnene
Historielaget er fornøyd med at enkelt-kulturminner er registrert i planen med den foreskrevne R, men bemerker at oversikten ikke er fullstendig. Vi stiller oss til disposisjon for oppdateringer.
Utover dette registrerer historielaget med skuffelse at de automatisk fredede og tidligere vedtatt fredede veifar ikke er tegnet inn på kommuneplankartet. Dersom dette skal bli det endelige resultatet, frykter vi at kommunens kulturminner går en høyst tvilsom framtid i møte. Erfaringen tilsier at kulturminnene blir oversett, ubevisst eller bevisst. Å reversere prosesser som er kommet langt er erfaringsmessig ikke lett.
Sønsterud gård
Ved Sønsterud gård er Marka-grensa flyttet slik at gårdens innmark nå ligger utenfor Markagrensas beskyttelse. Dette må ikke skje uten spesifikk begrunnelse. Fortsettelsen på oldtidsveien sør for næringsområdet Fløysbonn syd går over nettopp denne marka. Vi har notert oss at kommunens eget forslag til Markagrense ble vedtatt av Miljøverndepartementet 7. april 1986. Følgelig må vel Miljøverndepartementet også godkjenne denne grenseendringen før den er effektiv.
Historielagets forslag:
Det er ikke noe poeng å gjøre kommuneplankartet mer lesbart ved å utelate viktige elementer. Kulturadministrasjon og politikere bør være interessert i å beskytte, nettopp ved å synliggjøre.
1. Fredede veifar tegnes inn på kommuneplankartet slik de er tegnet på tidligere delplankart.
2. Alternativt blir planen vedlagt et temakart som viser fredede oldtidsveier, og evt. andre spesielle forhold som ikke er tegnet på plankartet.
3. Kommuneplanen gis en formulering som plikter bruker å konferere med kulturminnevernplanen (og andre temaplaner ?), og pålegg om å kommentere reguleringsplaner i forhold til de nevnte vedlegg.
4. Markagrensa ved Sønsterud gård flyttes tilbake til tidligere markering.
Hvor langt skal vi gå med utbygging?
Når er ”smertegrensen” nådd for utbygging? Skal befolkningstallet økes til 30000? – 40000? – 50000? Historielaget mener ”smertegrensen” allerede begynner å nærme seg.
Kulturetaten, hva gjør den?
De er flinke til å arrangere tilstelninger av forskjellig slag. De har tatt opp arbeidet med å skilte eldre bygninger i samarbeid med oss. Det er vi glade for. Det vi savner er engasjement når det gjelder å stå mot utbyggingsplaner som truer med å ødelegge kulturminner. Det er for tiden en høringsrunde om å delegere bevaringsmyndigheten ned til kommuneplan. Dette er vi meget skeptiske til på bakgrunn av det vi opplever i ”hverdagen”. Det er utbyggingskreftene som dominerer all styring i vår utbyggingskåte kommune.
Vi håper på at neste valg vil bli et kultur- og miljøvalg slik at det kommer personer inn i de folkevalgte organene som kan stå mot teknokratenes syn på kulturminner som ”hår i suppa”.
Med vennlig hilsen
for Oppegård Historielag
E. Ballangrud
formann.