050304
Oppegårds historie i telegramstil.
Kronologisk
Sist oppdatert hjemmeside: 050304.
Copyright: Erik Ballangrud, Mellomåsveien 124, 1414 Trollåsen. Tlf. 66820378.
E-mail: erik.ballangrud@c2i.net.
Forkortelser: Gr=Greverud, Ko=Kolbotn, My=Myrvoll, O=Oppegård som kommune, Op=Oppegård syd,
Sv=Svartskog, Sol= Solbråtan, Sos=Sofiemyr, Tå=Tårnåsen
Dato i parentes betyr datoen for omtalen, ikke hendelsesdatoen..
Det meste nedenfor er basert på opplysningene i Oppegård leksikon og Oppegårds historie i telegramstil, alfabetisk og kildene finner du der .
F.Kr.
12000- Isavsmelting
10200 Morenen Ski-Ås avsatt.
10000 Isavsmelting slutt
Eldre steinalder beg.
9800 Morenen ved Maridalsvannet dannet.
5000- Nøstvedtkulturen
Hakke av stein på Greverud.
3500- Yngre steinalder beg
Oltidsvei over Grønliåsen til Haugbro.
Gravrøyser på Grønliåsen.
Steinalderboplasser på Kurud.
Steinøks på Dal.
Oldtidsvei over Hvitebjørn - til Fåle.
3000- Pollen av korn fra denne tid funnet på Sv.
1500- Bronsealder beg
Skaftesteinøks på Søndre Oppegård.
800- Fast bosetning i Sandbuktskogen og ved Bekkensten.
500- Eldre jernalder beg.
Keltisk eller førromersk tid beg.
Gravhaug 10,5 m d ved Prosted.
140 boplasser på terrasser i skråningen mot Sandbukta.Laveste anlegg 9 moh.
20 do. Funnet rett opp for Bekkensten. Laveste anlegg 6 moh.
0 Keltisk eller førromersk tid slutt
E.Kr.
0- Romersk tid beg.
200- Aktivitet på stedet for Søndre Oppegård.
400- Folkevandringstiden beg.
Bosetningen i Sandbuktskogen og Bekkensten opphører.
600 Folkevandringstiden slutt
600- Yngre jernalder beg.
800 Yngre jernalder slutt.
800- Vikingtiden begynner.
Såkalt putedyrking i Brudestiholen ved Gjersjøen.
Pilspiss av jern på Øvre Ormerud.
Oltidsvei fra øst over Korsveien-Østli-Flåtestad-Kurud-Rytterkleiva-Grønmo-avstikker til Oppegård kirke -
Bekkensten-Kirkeviken-Nesodden kirke- videre til Asker og Bærum (?)
Oppegård gård, utskilt fra Fåle
Fløysbonn
Dal
Li
Hvitebjørn
Vassbonn
Kullebund
Sætre
Stad-navn:
Flåtestad. Tauflåte over til Kurudstranden.
1050 Vikingtiden slutt
Området rundt Oppegård kirke ble kalt Gerdarudin (Gerdaruda).
1050 ca. Stavkirke på Svartskog
Rud-navn blir vanlig:
Ekornrud, Ormerud, Bjørnsrud, Torbjørnrud, Greverud, Gerdarud, Kurud.
Bårdrud (Bålerud)
1100 ca. Greverud ryddes.
Søndre Oppegård sannsynligvis et krongods.
1279 Bålerud (Bårdrud) nevnt som jarlsete.
1289 Bjørnsrud, selvstendig bruk.
Fiskeråsen, husmannsplass under Vassbonn, ryddet.
Eldste dokument i kommunen, bygslingskontrakt om Østre Greverud gård.
1300 Ca. Kurud (Kudarud) ryddet.
1306 Kong Håkon Magnusson overdrar gården Dal til Mariakirken ifølge et diplom.
1348 Svartedauen.
1350 ca. Administrasjon og kirke lagt under Nesodden.
Den østre delen av O sammen med Kurud, Dal og Hvitebjørn legges under Aker sogn (til 1849)
Bekkensten blir brukt som fergested for trafikken til og fra Nesodden.
1380 Gerdarudin kirkesogn blir lagt under Nesodden.
1386 Oppegård gård ikke lenger i kirkens eie.
1390 Kurud blir kalt Kudæ rudi.
1398 Biskop Eydes Røde Bok. Fortegnelse over kirkegods.
Dal, Baardrud, Grønmo er prestegård, Kurud tilhører kirken.
1526 Kullebotnen skriveform av Kolbotn. (If H Chr. Mamen: Kullebotn)
1529 Oppgangsag i Gjersjøelven tilhørende Mariakirken.
Hwidebiørn- skriveform av Hvitebjørn.
Hvitebjørn gård testamentert til Hovedøen kloster av Ingjerd Trondsdatter.
10/8 Hvitebjørn makeskiftet til Henrik Krummedike (1465-1530) som derved sikret seg Hvitebjørn og
Vassbonn og sagrettigheter i Gjersjøelven. Dette er starten på Ljansbruket.
1530 Krummedike dør. Overlater Ljansbruket til sin svigersønn Esge Bille.
1535 Huidebiørn- skriveform av Hvitebjørn.
Ljansbruket: Esge Bille overlater Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende sag til Mariakirken i bytte mot
annen eiendom.
1537 Reformasjonen gjennomføres.
Ljansbruket: Hvitebjørn gård blir krongods.
Kullebund gård blir krongods.
1560 Ca. Jon Oppegård eier Søndre Oppegård.
Kuerudt skriveform av Kurud.
1574 Sogneprest til Nesodden: Jens Svane –84.
1580 Huidebiørnn skriveform av Hvitebjørn.
1584 Sogneprest til Nesodden: Carl Olsen –18.
1590 Ca. Bjørgulf Jonsøn Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1594 Biskop Jens Nilssøn beskriver en reise på vinterveien over Li gård og videre over Gjersjøen.
1597 Biskop Jens Nilssøn beskriver en reise over Hellerasten og Grønliåsen.
1602 Hvidebjørn skriveform av Hvitebjørn.
Hvitebjørn, Vassbonn og Kullebund gård solgt av kong Christian 4 til Hans Pedersøn Litle (1540-1602)
sammen med to sager i Gjersjøelven. Sønnen, Fredrik Hanssøn Litle overtar Ljansbruket.
1616 Gunde Lange (1595-1647) Overtar Ljansbruket. Kjøper senere Ormerud og Ekornrud.
Den Fredrikhaldske Kongevei påbegynnes.
1619 Sogneprest til Nesodden: Niels Gundersen –52.
1620 Ca. Jon Bjørgulfson Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1645 Ca. Gunde Lange dør. Sønnen overtar Ljansbruket. Han er gift med en niese av Hannibal Sehestedt, norsk riksråd og stattholder.
1647 Skattematrikkelen, bind 2, Akershus.
Hannibal Sehestedt kjøper Ljansbruket.
Maren Nilsdatter på Østre Greverud leier ut til Gunder Greverud.
Rasmus Sørensen overtar Vestre Greverud
Norsk postvesen opprettet av Hannibal Sehestedt.Lensherre på Akershus og stattholder i Norge. Posten til København gikk langs Kongeveien.
Kurud skrives med dette navnet.
1648 Hannibal Sehestedt makeskifter Ljansbruket med kong Fredrik 3.
Oppegård kirkesogn utvides så det omfatter hele O unntatt Ødegården, Fløisbonn og Sønsterud, som den gang lå i Aker.
1649 Kullebund gård blir krongods til 1667.
1650 Ukentlig postforbindelse Christiania - København opprettet. Postbønder hadde hver sin strekning av oldtidsvei en over Grønliåsen til Haugbro og videre sydover. Det tok 8 - 11 døgn etter årstiden.
(Ca.) Bjørgulf Iversen Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1653 Sogneprest til Nesodden: Rasmus Nielsen Paludan –79.
1665 Befolkning: 240.
1667 Ljansbruket overdras til Hans Veit Vorsatz som igjen overdrar bruket til sin svigerfar von Opitz.
1669 Ljansbruket: Hvitebjørn gård overdratt til Peder Pederson Mueller. (1630-1714) Kjøper senere også Fløysbonn, Midtsjø og Taraldrud.
1672 Østre Greverud blir postgård etter Sætre.
1679 Sogneprest til Nesodden: Christopher Olsen (Olufsen) –09.
1688 Det blir laget en besiktelsesrapport som beskriver kirken på Sv.
1689 Fløysbonn blir postgård.
1690 ca. Gunder Bjørgulfsen Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1694 Peder Pederson Müller gifter seg med Sidsel Rasmusdatter som hadde arvet Stubljan etter sin far. Nå blir også det en del av Ljansbruket.
1700 Niels Berntsen overtar Østre Greverud til 1724.
(Ca.) Ole Joonson overtar Vestre Greverud til 1711
(Ca.) Skogfullmektig Tømte hos Ingier rydder Tømtehytta. (?!) (Se 1780).
1704 Kongefølge på Kongeveien.
1705 Maren Hansdatter Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1709 Sogneprest til Nesodden: Christian Ruge –50.
1711 Svend Olesen overtar Vestre Greverud.
1714 Peder Pederson Müller dør. Sønnen Antoni Müller (1678-1748) overtar Ljansbruket, men ikke hele formuen. Følgende gårder hørte til Ljansbruket: Hvitebjørn med 2 par sager og tre par kverner og sagmesterplasser, Sandbukten, Vassbonn, Ekornrud, Kullebunden, Ormerud, Kullebundsbråten, Kurud og Fløysbonn.
1716 Karl XII blir stanset ved Sætre Position. De går derfor over isen på Bunnefjorden og angriper Akershus festning uten å lykkes. De får ikke forsterkninger som planlagt og retirerer langs Den Fredrikshaldske Kongevei.
1720 Halvor Aslaksen overtar Søndre Oppegård.
1722 Oppegård kirke bygget ny. Tømmerkirke. Solgt til sogneprest Ruge.
1723 Hvidebiørn skriveform av Hvitebjørn.
1724 Nils Berntsen skjøter halve Østre Greverud til Jørgen Christiansen.
1725 Haagen Pedersen overtar en halvpart av Østre Greverud.
1728 Jørgen Christiansen selger sin part i Østre Greverud til Mikel Aslaksen.
1730 Thore Eriksdatter overtar Søndre Oppegård.
1731 Mogens Asbjørnsen overtar Søndre Oppegård.
1735 Aslak Haagensen arver sin fars part i Østre Greverud.
1736 Christian 6 bestemmer at alle skal konfirmeres.
1739 23/1 Den første skolelov.
1740 Oppegård kirke solgt til stadsmajor Anthonni Müller.
1741 Aslak Haagensen kjøper Mikel Aslaksens part i Østre Greverud.
De første forordninger om fattigvesenet kommer.
'
1742 Enken Anne Christoffersdatter Greverud overtar Østre Greverud.
1746 Erich Knudsen overtar Vestre Greverud.
Enken, Anne Greverud og Kristoffer Fløysbonn var postbønder.
1749 Sjødal gruve er registrert tidligere. Drives av Moss jernværk.
Troldåsen gruve i drift. Drives av Moss Jernværk.
Kullebund gård og Kullebundbråten kjøpt på auksjon av Christian Anker.
Poul Lachmann Vogt (1721-1761) kjøper Hvitebjørn med to sagbruk samt husmannsplassene Saugsten og Sandbukten.
1750 Stabbur og bestyrerbolig på Bårdrud ferdig.
Hovedbygningen på Fløysbonn ferdig.
Moss Jernverk får skjerp på Søndre Oppegård til 1785.
Ca. Kruttmølle ved Gjersjøelva.
Blir det laget en besiktigelsesrapport over Oppegård kirke på Sv.
1752 Annichen Simensdatter overtar Vestre Greverud.
1753 Peder Kristoffersen gifter seg til Vestre Greverud.
1758 Anne Kristine Winsnes overtar Søndre Oppegård.
1759 Ljansbruket: Kruttmøllen ved Gjersjøelven eksploderer.
1760 ca. Oppegård kirke får en rokokko altertavle laget av brdr. Jaspersen fra Ås.
Ljansbruket: Kruttmøllen eksploderer på ny.
1761 Poul Lachmann Vogt dør. Enken Karen Holter Vogt overtar Ljansbruket. Hennes bror, Peder Holter (1723-1786) er bestyrer.
1762 Berthe Aslaksdatter arver Østre Greverud.
1764 Sogneprest til Nesodden: Jens Kjep –72.
1765 Peder Holter kjøper Ljansbruket. Han kjøper også Borregård og Hafslund.
1767 Hans Mogensen Oppegård overtar Søndre Oppegård.
1769 Befolkning: 249.
1770 Ca. Fra nå av blir det brukt postvogner langs Kongeveien.
1771 Ljansbruket: Peder Holter gifter seg med Maren Juel (26 år yngre)
1772 Sogneprest til Nesodden: Jacob Thode –75.
1764 Sogneprest i Eidsberg, Wilse beskriver en reise langs den Fredrikhaldske Kongevei.
1775 Sogneprest til Nesodden: Lauritz Haanning –78.
1779 Annichen Simensdatter overtar Vestre Greverud.
1780 (ca.) Ljansbruket:. Skogfullmektig og felespiller Tømte bygger Tømtehytta. (Øvre Ekornrud) ved Lille Kolbotnvann.
Sogneprest til Nesodden: Thomas Rosing –86. Han setter i gang med skikkelig omgangsskoleordning som varer til 1863.
1781 Mikkel Hansen Dal eier Dal gård til 1794.
1785 Troldåsen gruver oppgis.
1786 Peder Holter dør. Enken Maren Juel overtar Ljansbruket.
Sogneprest til Nesodden: Niels Joachim Bjerregaard – 92.
1791 Ljansbruket: Maren Juel gifter seg med Ole Christoffer Wessel (Bror av dikteren Johan Herman)
1792 Sogneprest til Nesodden: Andreas Hofgaard –95.
1794 Ljansbruket: Ole Christoffer Wessel dør. Sogneprest til Nesodden: Jens Abildgaard –06.
1796 Ljansbruket: Maren Juel gifter seg med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Selger til MJ’s brordatter Gjertrud Maren Juel (1773-1850) som er gift med generalveimester Lars Ingier (1760-1828)
1797 Enken Annichen Simensdatter overtar Vestre Greverud.
Peder Olsen omgangsskolelærer til 1815.
1798 Christine Christiansdatter overtar Søndre Oppegård.
1799 Gjersjøen blir demmet opp. Det skaper uenighet om vannstanden mellom Ljansbruket og Nøstvedt.
1780 Hans Hansen Aasen omgangsskolelærer til 1792.
1801 Befolkning: 263.
1804 Postgangen til København går nå to ganger i uken og det går på 3- 4 døgn.
1806 Sogneprest til Nesodden: Poul Qvist - 14
1807 Hovedhuset på Bårdrud ferdig.
1809 Christian Pedersen Granerud overtar Vestre Greverud.
Anne Mathea Hansdatter Oppegård overtar Søndre Oppegård.
Peder Blix Gill overtar Søndre Oppegård.
1810 Peder Christiansen Granerud overtar Vestre Greverud.
1814 Sogneprest Poul Quist gravlagt ved Oppegård kirke.
1815 Befolkning: 256.
Sogneprest til Nesodden: Hans Chrystie Reiersen – 25.
1816 Samuel Samuelsen omgangskolelærer til 1837.
1817 Østre Greverud selges til Johannes Aslaksen Fåle.
1820 Ca. Posttrafikken til København går nå med dampskip.
1825 Befolkning: 300.
1826 Den Fredrikhaldske Kongevei rotelegges sammen med Hvitebjørnveien og Bekkenstenveien.
Sogneprest til Nesodden: Johan Erich Heidenreich –33.
1828 Ljansbruket: Lars Ingier dør. Gravlegges ved Oppegård kirke.
Østre Greverud overtas av Johannes Aslaksen Fåles barn.
1833 Sogneprest til Nesodden: Nicolai Benjamin Aall – 42.
1835 Befolkning: 383.
1836 Dom i Akershus overrett gir Nøstvedt mulighet til engslått i slorene.
Mikael Hansen Dahleier Dal gård til 1869
1837 Formannskapsloven innført. Nesodden hadde 3 repr. hvorav en fra O Peder Hansen Ormerud.
Edward Røer første ordfører. Representantskapet fikk 9 medl. Hvorav 3 fra O.
1839 Hans Johnsen omgangsskolelærer til 1864,siste året som lærer på Bålerud skole. .
1841 Østre Greverud solgt til Andreas Hansen Drømtorp.
Gjertrud Maren Ingier overtar Søndre Oppegård.
1842 Sogneprest til Nesodden: Honoratius Lyng – 58.
1845 Ljansbruket: Dampsag (lokomobilsag) ved Gjersjøelven.
Befolkning: 447.
1846 Ormerudbråten (Øvre Ormerud) selges til Gunder Mørck som fradeler og selger Høyås (Høiås) til Torer Jørgensen.
1847 Allmuen kjøper Oppegård kirke.
1848 Christian Pedersen Greverud overtar Vestre Greverud.
1849 Fra 1350 og frem til dette året har den østlige delen av O sammen med Kurud, Dal og Hvitebjørn hørt til Aker sogn.
1850 Gjertrud Maren Inger dør. Sønnene Marius (1804-1864) og Helle (1814-1884) overtar driften av Ljansbruket under navnet M. & H. Ingier.
Posttrafikken til København går nå med tog.
«Ljabruchausseen» ferdig.
Det anlegges kjerrevei fra Sandvad til Oppegård kirke.
Marius og Helle Ingier overtar Søndre Oppegård.
1852 Anne Katrine Olsdatter overtar Vestre Greverud.
1855 Hovedhuset på Kullebundbråten ferdig.
Befolkning: 428.
1857 Dampskipstrafikken starter i Bunnefjorden. Bekkensten brygge blir anløpssted.
Mosseveien langs Gjersjøen påbegynnes. (Ferdig 1860).
1858 Sogneprest til Nesodden: Julius Wilhelm Jarmann – 68.
1859 Kongeveien «Sætrestrandchausseen» ferdig.
Mosseveien langs Gjersjøen ferdig.
Villa Sandvigen ferdig bygget av Nils Nilsen Aaslund.
1860 ca. Drengestue på Kurud.
Mosseveien ferdig til Vinterbro.
Hvis det var flere enn 30 skolepliktige barn i en krets skulle det bygges skolehus.
1861 Veien Tyrigrava - Dal- Oppegård kirke blir utbedret.
1862 Veien Ødegården - Kolbotn (Kullebunden) - Li - Stubljan blir rotelagt.
Mosseveien åpen for trafikk til Ås.
1863 Utbedring av Libakkene, «Kjællerbakken» samt senkningene i Kullebund- og Ihlebakkene (hvor lå disse?) ble ferdig 1863.
Første skolebygg ferdig på Bålerud.
Sandvigen utskilt fra Dal gård.
Fattigloven vedtas.
1864 Marius Ingier dør. Broren Helle driver Ljansbruket videre alene
Helle Ingier overtar Søndre Oppegård alene.
Kullebunden skole ferdig (Den i Sønsterudvn).
Hovedbygningen på Kurud oppført av eier Karl Johan Oppegård.
Første fattigbudsjett for Nesodden og O bevilget.
1865 Nils Vebjørnsen Bjerke, Drøbak, kjøper og driver Østre Greverud.
Folketall: 496
Peder Pedersen kirkesanger og lærer på Bålerud skole til 1878, fra 1868 til 1870 også på Kolbotn skole.
1866 Ljansbruket: Anton Løwstad lager kart over Ljans Brug.
1868 Sogneprest til Nesodden: Ulrich Bugge Bøcher Strøm – 70.
Kullebunden gamle skole ferdig. I bruk til 1914 for småskole til 1922.
1869 Ljansbruket: Ingiergodset utvides ved kjøp av Store Ljan som blir bolig for Fritjof og Johanne Ingier.
Peter Blix Gill Enger fra O blir ordfører til 1879.
Hans Mikaelsen overtar Dal gård til 1896.
1870 Ljansbruket: Kruttmøllen i Gjersjøelven eksloderer for siste gang.
Mosseveien ferdig til Korsegården.
Andreas Andersen Biltvedt overtar Vestre Greverud.
Dampskipstrafikken på Bunnefjorden tas opp og utbygging av fritidsboliger på Sv. øker.
Sogneprest til Nesodden: Johan Andreas Welhaven, (bror til forfatteren) –76.
John Johansen Gjefsen lærer på Kullebunden og Fattigstuen til 1883.
Baalerud skole skifter navn til Baarud. Til 1890.
17/5 Oppegaard postkontor opprettet ved Oppegård kirke Sv.
1871 Theodor Hansen overtar Kullebund gård.
Øvre Ormerud selges av Gunder Mørck til broren Karl Gustav Mørck.
1872 Ljansbruket: Fritjof Ingier, sønn av Helle, gifter seg med Johanne Fuhr, datter av Johannes Fuhr og Augusta Johanne Balle.
Veien fra Sandvad til Oppegård kirke rotelegges.
Fattigstuen på Østre Greverud tas i bruk som hjelpeskole til 1890.
1874 A/S Bundefjorden Dampskibsselskap stiftet. Seiler med D/S Bundefjorden. Rødsten, Bekkensten og Svartskog brygger blir anløpssteder.
Tyrigrava utskilt fra Dal gård.
1875 Kvinneforening på Sv stiftet. (Den eldste foreningen i kommunen).
Befolkning: 559.
Jernbanebroen ved Rasten Ko blir bygget.
1876 1/11 Oppegård kirke på Sv. Innviet. Byggmester Andreas Keitel.
Kristian Andersen fra Fløysbonn med frue Maren Ludvige f. Mørk flytter inn på Østli. Utvidet dyrkbart areale fra 5 til 35 mål på 30år.
Sogneprest til Nesodden: Albert Nicolai Lange – 86.
1877 Det metriske system innføres i skolen etter forslag fra lærer Peder Pedersen.
Kroner og ører erstatter Speciedaler og skilling. En speciedaler=4 kroner.
Skoleårets begynnelse legges til første dag etter våronnen.
1878 6/12 Togulykke på Oppegaard st. Som krever ett menneskeliv.
Ole Halvorsen Jørgensborg kirkesanger og lærer på Bålerud til 1917.
1879 Smaalensbanen åpnet. Oppegård st. ferdig.
Ca. Flintredskaper funnet i Sjøskogen på Nøstvedt rett opp fra Pollevannet. 65 moh.
1/2 Oppegaard jernb.st blir poståpneri.
1880 Nylendet ryddet som husmannsplass under Østre Greverud av telegrafarbeider Anders Eriksen fra Karlanda sogn i Sverige.
1882 1/9 Oppegaard poståpneri ved Sv endrer navn til Baalerud.
Skolestyret melder seg inn i ”Sentralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Våbenbruk. Våpenbruk ble vanlig ved skolene.
1883 Jørgen Stubberud blir født på Bekkensten hvor han vokser opp. Senere fulgte han Roald Amundsen til Sydpolen. Har laget en modell av «Fram».
Poståpneriet Oppegaard Jernbanestation endrer navnet til kun Oppegaard. (!?) (Se 1885)
O Hansen etablerer ass. Landhandleri på Op. (Senere Emil Hansen)
Oppegård skytterlag stiftet.
1884 Helle Ingier dør. Sønnen, Fritjof (1849-1906) sammen med moren Thea, driver Ljansbruket videre.
Petronelle Mathea Ingier overtar Søndre Oppegård.
1885 Kullebunden (Kolbotn) stoppested opprettet.
Poståpneriet Oppegaard jernb.st. endrer navn til Oppegaard.
Øivind Larsen Askheim lærer på Kullebunden og Fattigstuen til 1898.
1886 Sogneprest til Nesodden: Wilhelm Cato Grieg – 97.
1887 Bålerud Misjonsforening stiftet av Golette Flakstad. (Den eldste eksisterende forening i O.)
Kirkebygger Andreas Keitel gravlagt ved Oppegård kirke som han bygget.
Lærer Ole Halvorsen Jørgensborg ansettes som poståpner på Sv. (?!) (Se 1891) (Til 1927).
1888 Kullebunden gamle skole er for liten og utvides med ett klasserom og en lærerleilighet.
1889 Jens Krogsti kjøper Østre Greverud.
1890 Baarud skole skifter navn tilbake til Baalerud.
1891 Lærer Ole Halvorsen Jørgensborg ansatt som poståpner(?!) (Se 1887) (Til 1927)
Jernbanebroen på Ko ferdig.
1893 D/S Drøbak brenner.
Hans Olaus Hansen Tjernæs blir forpakter og gårdsbestyrer på Østre Greverud.
1894 D/S Fønix går på Bunnefjorden. (Tidligere D/S Drøbak)
Gymnastikk blir obligatorisk og lærerne har gått kurs.
1895 Kullebunden stoppested opprettet.
Jens Krogstie som eier Østre Greverud starter teglverk ved Greverudbekken rett nedenfor jernbanen.
Axel Hansen Dahl overtar Dal gård til ca 1920 da han må selge.
1897 «Topografisk-Historisk-Statistisk Beskrivelse over Akershus Amt» Kr.a.
Kullebunden stoppested betjent.
Ljansbruket: Thea Ingier dør. Sønnen Fridtjof overtar og flytter inn på Stubljan.
Frithjof Ingier overtar Søndre Oppegård.
Sogneprest til Nesodden: Peter Ingvald Myhre – 13.
1898 Villa Uranienborg Sv ferdig.
Villa Lund Os ferdig.
1898 Julius og Ida Fougner overtar Bålerud (Bårdrud).
Ljansbruket: «Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie». Chr.a.
«Gaardsnavne I Akershus i Amt» O Rygh
Ny hovedbygning i dragestil på Kullebund gård.
Hans Olaus Hansen Tjernæs kjøper Østre Oppegård.
Nedre Kullebundbråten (Solbråtan) utparselleres.
1899 Ole Hansen Borge lærer Kullebunden og Greverud til 1915.
1900 ca. Ljansbruket har to permanente sagbruk: Øvresagen og Hvervensagen. På vestsiden av Langstrøm et høvleri.
Ca. Sønnen, Johan Fredrik overtar Øvre Ormerud.
Befolkning: 571.
Fridtjof og Johanne Ingier skilles. Johanne driver Ljansbruket alene.
Johanne Ingier overtar Søndre Oppegård.
Wilhelm Bærøe kjøper Kurud og foretar en omfattende modernisering av driftsbygningen.
Sag nedenfor Møllerstua rives.
1902 Det blir landpostbud langs Kongeveien til Oppegård st.
Christian Biltvedt overtar Vestre Greverud.
1903 D/S Nesodden seiler på Bunnefjorden.
Johan Larsen 1867-1937 kommer til «Nordberget» v/Solbråtan st. Blir senere brannvokter på Grønliåsen. Sønnen Lorentz (Nurmi) blir også brannvokter, senere banevokter på Idrettsplassen på Ko.
Gartner Knutssøn etablerer gartneri på Fagerås (tidligere Nedre Sætre).
1903 17/6 Roald Amundsen seilte «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen.
1904 D/S Fønix gir seg.
O Hansen landhandel skifter navn til Emil Hansen, men Emil overtar ikke driften før i 1920.
Villa Sæterli Op ferdig.
Amtet overtar vedlikeholdet av hovedveiene.
1/7 Kullebunden poståpneri etablert på Rike. (Til 1911).
1905 Alle husmannskontrakter under Ljansbruket gjøres om til forpakterkontrakter.
Wilhelm Bærøe fra O blir ordfører til 1907.
1906 Roald Amundsen ankommer Christiania etter ferden gjennom Nordvest-passasjen.
Villa Kringsjå ferdig.
Ljansbruket: Fridtjof Ingier dør i Paris.
Nikoline M Johnsen f Sivertsen lærer Kullebunden og Greverud til 1935. Første lærerinne i O
1907 Arbeiderpartiet stiller liste ved kommunevalget og får 3 repr. i O og Nesodden får sin første ordfører fra Arbeiderpartiet.
Sagen ved Gustavssons smie ved Tussebekken brenner.
Kullebunden gamle skole blir for liten. Rom leies på Kullebundbraaten.
17/2 Oppegård idrettslag stiftet.
29/6 Grimeland middelskole i Ski har utflukt til Horten med et 50-tall elever. Hvorav noen fra O.
1908 Roald Amundsen flytter inn på Uranienborg på Svartskog
Ljansbruket bygger kraftstasjon og river en sag nedenfor Øvre fall.
Det settes opp parafinlykter ved Oppegård stasjon.