Slektsgransking

Hvem var mine forfedre, og hva drev de med ? 

Dette er spørsmål som gjør at stadig flere fatter interesse for slektsgransking. 
For mange blir det med tanken fordi de ikke vet hvordan de skal komme i gang.

Det er imidlertid enklere enn du tror, og det har vi tenkt å vise deg her. 
Nedenfor finner du derfor en del råd og vink, noen nyttige adresser og litt annet.

Lykke til !

Interesserte kan henvende seg til Kjell Dybdahl, kjdybdah@online.no - 66 80 95 05 - Skiveien 73, 1410 Kolbotn

- eller til:

Ski Slekthistorielag (for hele Follo)- se artikkel i ØB

ABC-sidens oversikt over slektsgranskning

Norske slektsforskere

Databehandling i slektsforskning: DIS-Norge

Data i Slektsforskning, avd Oslo/Akershus

Norsk Slektshistorisk Forening

Sett i gang:

Skriv ned alt du vet om forfedrene dine. Spør deretter alle i familien om de vet noe mer enn det du allerede har notert deg. Slektsforskning er mye mer enn bare å samle de aller mest nødvendige opplysningene. Eldre slektninger vil ofte kunne fortelle ting som gjør at du lærer forfedrene dine å kjenne nesten som levende mennesker.

Ta deg derfor tid til å skrive ned historier, karakteristikker og replikker. Alt for mange slektsforskere har angret på at de ikke spurte mer mens det fortsatt var noen som kunn svare.

Mange bruker mye unødvendig tid i starten. Man kjenner litt til en av sine forfedre og prøver å finne ut mer om vedkommende, men kommer ingen vei fordi en vet for lite konkret. Man kan derfor spare mye tid på å begynne nærmere seg selv i tid. Det kan for mange lønne seg å starte med foreldregenerasjonen. Det er for de fleste det eksakte utgangspunktet som skal til for å komme raskt og greit i gang.

Når du setter i gang bør du vite:

fullt navn på den du leter etter - i alle fall det fornavnet vedkommende brukte til daglig, samt etternavnet. 
hans eller hennes fødselsdato - i alle fall året.
menigheten vedkommende er født i.
Hvis man kjenner det eksakte sted hvor stamfar eller stammor er født kan mye arbeid være spart. Mange steder i landet er det skrevet gårds- og slektshistorier, og er man heldig kan man finne mye informasjon i disse.



Biblioteket

For å finne ut om det er skrevet bygdebøker, gårds- og slektshistorie eller såkalte ættebøker, for det området dine stamfedre kom fra er det ofte lurt å forhøre seg hos det lokale bibliotek, de har som regel god oversikt over dette. På biblioteket fåre du som regel også tilgang til annen nødvendig litteratur som for eksempel Morten Hansens bok "Norske slektsbøker" og Oluf Ryghs bok "Norske Gaardsnavne". Det er viktig å være kritisk til de informasjoner man finner i trykte kilder som gårds- og slketshistorier. Det forekommer ofte feil, og du har ingen garanti for at forfatteren har foretatt den nødvendige kildekontroll. 



Kontroll av kildene

Den beste måten å kontrollere de opplysninger man samler inn er å bruke det norske arkivverket. Dette består av en rekke arkiv rundt om i landet med Riksarkivet i spissen. I tillegg til dette har vi Statsarkivet i Oslo, Bergen, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Adressene finner du her. sammen med en del nyttige linker.



Offisielle kilder

Det finnes mange forskjellige "offisielle kilder". Her kan nevnes kirkebøkene, folketellingene,skifteprotokoller, pantebøker, tingbøker, og emigrantprotokoller. Når det gjelder hva du kan finne i de forskjellige "bøkene" som er nevt ovenfor, og hvorkledes du kan begynne å lete i disse, anbefales "Førstehjelp for slektsforskere" av Terje Gudbrandson. Dette, og mye annet, kan man få tak i ved å hendvende seg til Norsk Slektshistorisk Forening.



Lykke til ! 

Ovenfor har du bare fått en meget enkel innføring i slektsforskning. Er det noe du fortsatt lurer på så hjelper vi deg gjerne så godt vi kan, det er bare å ta kontakt. Vi ønsker deg lykke til !